Har strikket sjal

Sjal strikket i favorittmønsteret. Skikkelig TV- og gåbortstrikking fordi mønsteret er så enkelt.

Regnfyllt fredag

Her regner det skikkelig akkurat nå. Stakkars de som er på fotballturnering. Ikke farlig for oss som kan sitte inne og kose oss.
De to siste ukene har rast avgårde. Har god følelse når det gjelder nyjobben, tror jeg kommer til å få mange spennende utfordringer. Omgir meg med kjekke folk og det er utrolig viktig for meg, både faglig og sosialt.
Minstegutten ser ut til å trives godt på ungdomsskolen. Litt rart å ikke lenger ha tilhørighet til barneskolen her i bygda.

Denne uka begynte jeg på et nytt prosjekt i hagen. Skal lage et innlegg i hagebloggen min om det i løpet av helga. Det er et ganske stort prosjekt som sikkert ikke blir ferdig før til neste sommer. Tror ikke jeg kommer til å plante noe der nå i høst, da kan jeg bruke vinteren til å planlegge hvordan det skal være.
Innomhus har jeg ingen planer. Har en bokhylle som skal males, men utsetter det i det lengste. Jeg hater nemlig å male.

Drømmelørdag

I dag har vi hatt en utrolig flott dag på tampen av sommeren. Er fornøyd med å fått gjort litt av alt; ryddet litt inne, vasket masse klær, solt meg og avsluttet dagen med et glass hvitvin i hagen. Hadde egentlig bestemt meg for å sitte ute til det ble mørkt, men det ble både rått og kaldt. Og jeg var for sen til å kle meg bedre.
Minstegutten fyller 13 år i dag. Han er på fjellet, så det har ikke blitt noe feiring. Det blir godt å få han hjem igjen i morgen, han har vært mye på farten i det siste. Var bare hjemme en dag etter speiderleiren i sør-Sverige før han dro på en lang fjelltur. Regner med det er en sliten kar som kommer hjem, men han blir nok glad når han får se hva vi har kjøpt han i bursdagsgave.

Her blomstrer min første Fuchsia ever. Den er kjempesøt, helt svak rosa blomster.

Inngangspartiet

Jeg vet ikke om jeg er helt fornøyd med inngangspartiet i år. Et par blomsterkasser ble helt feil. Til neste år har jeg kun tenkt å satse på småtagetes, blodbeger og blomkarser.
Ellers så pynter jeg med det jeg kommer over. Har en plan om å ordne litt i utetingene sånn at jeg til neste år kan være mer planlagt. Nå blir det mer etter innfallsmetoden.
Ikke tvil om at høsten nærmer seg. Det begynner å bli mørkere om kveldene og lufta har et stramt drag. Jeg synes høst er koselig og ser frem til andre farger i naturen.
Nå er ferien definitivt over. Begynner i ny jobb mandag, så det blir veldig spennende.

Norway Cup 2011

Vi dro ikke hjem med gull, ikke noen andre pokaler heller. Jentene ble slått ut i åttendedelsfinalen. Når den største skuffelsen hadde lagt seg, innså nok alle at de har gjort det utrolig bra som kom til sluttspill i verdens største fotballturnering.
Vi har hatt ei kjempeflott uke i hovedstaden.
Den dagen vi kom nedover dro vi til domkirken og la ned blomster. Det var en veldig spesiell stemning der, fikk de tragiske hendelsene litt mer innpå oss en via media. Tror det var bra for jentene og ha vært der og fått ta del i dette på sin måte.
Det var veldig sterkt og se blomsterhavet, brev, kort, lys og alt som var lagt ned foran kirken.
Etterpå gikk vi rundt regjeringskvartalet og fikk se noe av ødeleggelsene. Tror nok vi alle tenkte at det var et under at ikke flere liv gikk tapt den fredagen.

Disse englene hang i et tre, de var virkelig nydelige. Det var mange symboler på kjærlighet, savn og sorg. Akkurat englene gjorde et spesielt inntrykk.

NC

Om et par timer flyr vi til Oslo og prøver igjen å få med oss gull fra verdens største fotballturnering. Ikke helt urealistisk siden vi kom hjem med sølvpokalen i fjor. Men sikker litt tøffere, for i år er vi yngst i gruppa. Men vi reiser med godt mot og satser uansett på fine dager i hovedstaden.
I alt det triste som skjer, tror jeg det kan være fint å få oppleve litt av den stemningen som sikkert merkes i Oslo nå. Vi har med oss roser og skal legge ned foran domkirken, i tillegg skal vi gå i blomstertog på Ekeberg i ettermiddag.
Men nå må jeg pakke dersom jeg skal komme meg avgårde.

Ei unormal og uvanlig helg

Hyttehelga ble sterkt preget av de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya. Vi har stort sett sett TV og prøvd å ta innover oss de skrekkelige hendelsene. Det er for sterkt til å forstå, så det går nok lang tid før vi innser hvor grufullt dette er. Nå er vi bare sjokkert hvordan grensene for det vi trodde var mulig i Norge flyttes. Først bomben...vi trodde vel aldri at fredfulle landet vi bor i kan være åsted for slike hendelser. Mens vi fremdeles var i sjokk over bomben kom nyheten om alt det makabre som har skjedd mot disse uskyldige ungdommene.
Nå tenker jeg på alle de som lever midt opp i dette; ungdom som er skadet, ungdom som lever videre med skrekkelige bilder i hodet, pårørende som har opplevd tap og pårørende som fremdeles lever i usikkerhet. Håper at vårt velfungerende samfunn har ressurser og kompetanse i kommunene til å ta vare på de som trenger hjelp i lang tid fremover.